Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever 3,9 milliarder kroner. Staten la frem sitt tilbud mandag klokken 12.
Statens tilbud på 2,62 milliarder kroner tilsvarer en inntektsvekst på rundt 70.000 kroner per årsverk.
Leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming mener det ikke er nok:
– Inntektene må heves raskere enn regjeringen legger opp til. Skal vi nå målet om selvforsyning, er bondens inntekt helt avgjørende.
Gimming sier fredag at tilbudet ikke er nok for å snu den alvorlige situasjonen som bondelaget mener næringen er inne i.
Jordbruksoppgjøret skal være ferdig innen 17. mai.
Her er de største postene i bøndenes krav:
Overføringene fra staten øker med 2,7 milliarder kroner.
Målprisene på matkorn, poteter, ti ulike grønnsaker, epler og melk øker med én milliard kroner fra 1. juli i år.
Nesten halvparten av kravet handler om å utjevne inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper i samfunnet.
Inntektsgapet er 136.000 kroner per årsverk. Kravet innebærer at over halvparten av gapet tettes i år.
Statens tilbud legger opp til at en tredel av inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper kan tettes allerede i år.
Tilbudet finansieres med 1,944 milliarder kroner over statsbudsjettet og økte målpriser på jordbruksvarer på 526 millioner kroner.
– Vi legger stor vekt på å redusere oppgjørets innvirkning på matprisene, sa ekspedisjonssjef Viil Søyland mandag.
Isolert sett vil statens tilbud gi en økning i matutgifter på 350 kroner per år for en gjennomsnittlig husholdning.
Partene legger ulik fremtidig kostnadsvekst til grunn for krav og tilbud.
Erlend Fiskum (44) har 130 dyr på båsen i Grong i Trøndelag. Han mener at årets jordbruksoppgjør er kjempeviktig.
– Det er nå regjeringen skal legge penger på bordet for å vise at det er politisk vilje til å styrke inntektene for norske matprodusenter.
Han mener politikerne har kommet med store ord i mange år.
– Nå er det tid for å levere, slik at vi får tro på fremtiden og trygghet på å satse videre. Dette er en skjebnevår for landbruket i Norge.
Ap/Sp-regjeringen har som mål at inntektsgapet skal tettes innen 2027, men har ikke stortingsflertallet i ryggen.
Stortinget forkastet forslaget om inntektsopptrapping for bøndene, da fremtidens landbrukspolitikk ble drøftet 18. april.
Landbrukspolitisk talsperson i Høyre Lene Westgaard-Halle mener staten legge seg svært høyt med sitt tilbud til bøndene:
– Det viktigste for Høyre er at dette oppgjøret legger opp til en tydelig modernisering av landbrukspolitikken, med mye sterkere satsing på plantebasert produksjon for å få opp selvforsyningsgraden og få ned utslippene.
Før jordbruksforhandlingene i 2023 var statens tilbud 3,3 milliarder kroner, mens kravet var 5,4 milliarder.
Jordbruksoppgjøret i fjor endte med en ramme på 4,15 milliarder kroner, hvorav 2,9 milliarder ble tatt over statsbudsjettet.
888 millioner kroner var en kompensasjon for at forutsetningene ved oppgjøret i 2022 ikke slo til som forventet.
Den gang ble avstanden til andre grupper redusert med 60.000 kroner.
Staten mener det er grunnlag for en klart lavere ramme i årets oppgjør, fordi kostnadsutviklingen ikke lenger er ekstraordinær.
Se bondelagets leder Bjørn Gimming presentere kravet: